Spør Heidi om dyr og helse

Huskatt

Hei Heidi  
Min problemkatt er ei skilpadde. Vi fikk først en hannkatt i 95. I 98 fikk vi denne herlige skilpaddekatten. etter hun fylte ett år skulle hun få ha et kull med kattunger. Når kattungene forlot hjemmet begynte hun å bli aggressiv. Jeg tenkte at hun bare var lei og ønsket å ha ro etter at kattungene hadde reist. Vi beholdt en av ungene. Kattemamman var også sinna på henne.  
Vi fikk råd fra andre om å la henne bli sterilisert, noe vi også gjorde men uten resultat.  
Siden jeg er den som må gi ormkur, klippe negler, bade og gre ut klumper i pelsen, har hun begynt å legge meg fullstendig for hat. Når hun vil ut viser hun tydelig tegn på at hun ikke liker at jeg nærmer meg. Hun snerrer og freser til meg.  
Noen få ganger kan hun tillate at jeg stryker henne på hodet. Men kun "litt" da begynner hun også å snerre eller knurre lettere sagt.  
Jeg er redd for at hun i en gitt situasjon skal kunne skade noen uskjyldige barn eller voksne.  
Vår nærmeste nabo driver familiebarnehage. Jeg er livredd for at noen av ungene skulle få trengt henne opp i et hjørne.  
I dag har jeg vurdert å kontakte vetrinær for avliving. Syns du jeg har noen annen utvei??  
Veldig takknemlig for svar.

Skrevet av : Helen, 10.10.2000.

Heidi svarer:

Hei Helen!  
 
Du har en katt med et veldig alvorlig adferdsproblem, og du gjør helt rett i å mistenke den for å angripe hvis den skulle blir trengt opp i et hjørne...  
 
Ja, uskyldige barn kan komme til alvorlig skade - likeså tilfeldig forbipasserende voksne/hunder eller andre katter.  
 
Det høres ut for meg at katten din har et veldig overutviklet beskytter-/morinstinkt og at dette på en måte kom skikkelig ut av balanse i forbindelse med de hormonelle endringene i forbindelse med fødsel, amming, barneoppdragelse, separasjon og siden sterilisering.  
 
Først og fremst synes jeg at du skal ta med deg katten til din lokale smådyrsveterinær for en skikkelig helsesjekk. Husk å varsle veterinær om aggressjonen hennes på forhånd slik at han/ hun kan være litt forberedt på "vill vest" :)  
Det kan være noe fysisk galt med katten din - noen katter blir svært aggressive av smerter, naturlig nok. Veterinæren kan gi katten en sprøyte slik at den sovner - da blir den fullstendig undersøkt og merker ingen ting. Pelsstell o.a. kan taes i sammen slengen. Kanskje finner veterinæren en somatisk sykdom som trenger medikamentell behandling.  
 
Om katten er 100 % må dere sammen vurdere om dere skal gå i gang med adferdsforstyrrelsene og sakte men sikkert bygge opp kattens trygghet og selvtillit igjen. Dette må gjøres på en metodisk og forsvarlig måte, og jeg tror katte-adferdsspesialist Braastad på Landbrukshøgskolen på Ås - må være riktig mann å kontakte her.  
Å korrigere adferdsproblemer kan ta lang tid og man må være veldig tålmodig - samtidig må man også avveie faren for at katten skader eieren eller andre.  
Ja, jeg vet at det finnes anti-aggressive medikamenter som man kan gi en katt med potensielle hormonforstyrrelser, men før disse kan anbefales - må katten undersøkes grundig - og de er ikke behandlig i seg selv, men bør kombineres med adferdsterapi.  
 
Dermed kan avlivning være den eneste utveien om man ikke har tid, krefter og ressurser å sette inn på en ny oppdragelse.  
 
Lykke til, både til deg Helene og den sinte hunnkatten din - håper den forstår etterhvert at du kun vil hennes eget beste.

Klikk her for å se oversikten over svar om katt.

Klikk her for å komme tilbake til veterinærsiden.