Spør Heidi om dyr og helse

Katten min BITER - dyrlegen/katteinteresserte

Jeg har en flott katt som jeg for 3 år siden fant som forvillet kattunge - ute av stand til å klare seg selv. Han var meget redd og skalv av redsel og desperasjon da jeg endelig fikk tak i ham (jeg prøvde lenge) Naboene fortalte at han hadde skreket hele dagen. Jeg måtte ta ham inn - og gikk igang med å ettersøke evt. eier.  
 
Ingen meldte seg som eiere, og jeg ble nesten litt glad for å kunne beholde ham selv, han var så vakker og spesiell. Ble raskt ganske tam.  
Men etterhvert merket jeg at han var veldig redd hender, og skeptisk til fremmede.  
 
Jeg kastrerte ham da han var 8-9 mnd, pga han skvettet litt inne og var rastløs. Skulle egentlig holde ham som innekatt, men det var umulig. Han var veldig rastløs og masete, til tross for kastreringen.  
 
Han er nå en meget klok katt som forstår mange ord, og går gjerne på tur med meg. Han er tøffeste katta i gata, og ikke redd for andre katter (de andre veldig respekt for han).  
 
Problemet er at han er redd fremmede - og er generelt litt nervøs. Hvis noen bøyer seg ned og klapper ham, blir han først veldig glad for det, men så kan han hogge til. SÆrlig hvis man klapper ham på baken. Andre ganger (særlig hvis vi er ute sammen jeg og katten) koser han seg fælt, men er nervøs og plutselig vil han bite meg i benet.  
SÆrlig i forbindelse med kos, vil han bite, og når han er stressa (vil ha mat, vil leke, det er fremmede folk i nærheten, eller vi er ute sammen)  
Han kan bite ganske hardt. Og så freser han i samme slengen. Han vet alltid at han har gjort noe galt når han har bitt, han kryper sammen og underkuer seg; klar til kjeft.  
 
Min teori er at han tidligere har blitt mishandlet av mennesker, og derfor er redd mennesker/menneskehender, og dermed har blitt nervøs. Vet jo ingenting om hans fortid. Jeg tror kanskje han kan være villkatt.  
 
Problemet er nå at vi skal på ferie, og jeg vet ikke om jeg med god samvittighet skal be noen komme og passe ham (bo her el. komme innom og fore ham) - når jeg vet han er redd for fremmede og kan bite. Er skeptisk til å sette ham på et dyrepensjonat - fordi han blir sannsynligvis blir mer nervøs.  
 
Ellers lurer jeg på hvorfor katten hater å bli klappet på rumpa/halen/magen - det samme gjorde min forrige kastrerte hannkatt.  
 
Dessuten tenker jeg på den dagen jeg evt får barn - må jeg avlive katten når han er så uforutsigbar? Folk som kommer på besøk ser "den sinnsyke katten" - mens egentlig er han klok, rolig og kjempekosete, bare litt nervøs av og til.  
 
Jeg trenger tips og kommentarer - er ganske rådvill. HVa gjør vi med ham når vi drar på ferie i 14 dager i juli?  
 
 
SUKK....  
 

Skrevet av : Demonica, 22.06.2000 11:20:13.

Heidi svarer:

Hei Demonica! Jeg leste grundig gjennom innlegget ditt og tror at teorien din om at katten din har fått juling tidligere, kan stemme bra.  
Nettopp derfor kan ha fått "skrekk" for hender.  
 
Dessverre er mange mennesker grusomme. De kan lokke til seg et dyr, for deretter å denge og slå løs på dem. Det er ikke særlig rart at en katt blir skeptisk og variabel i humøret.  
 
Jeg tror du er på god vei allerede til å gjøre katten din mer tillitsfull og roligere, men du kan aldri gjøre om på dens tidligere erfaringer. Bare et menneske kan "intellektuelt forstå" at miljøet endrer seg og dermed går sannsynligheten for triste opplevelser ned - en katt vil kose seg, men samtidig være på vakt. Nettopp fordi den er et dyr som lever etter menneskers betingelser.  
 
Det beste man kan gjøre med en katt som får "fnatt" og biter og klorer, er å skyve den bestemt unna eller gi den en sprut m/en sprayflaske eller en vannpistol samtidig som man bestemt sier "nei" med sint stemme. Dette synes jeg personlig er mye bedre enn skriking og kjefting. Det å slå en katt, som kanskje har fått bank før, synes jeg er fullstendig meningsløst.  
Uønsket oppførsel må "straffes", mildt, men bestemt OG konsekvent.  
 
Lokk så på katten og gi den skryt hvis den oppfører seg pent, men ikke forvent at den skal holde seg fint i ro på fanget ditt i timesvis. La den få muligheten til å gå sin vei når den vil, øyeblikkelig. Gi katten din et personlig valg og den friheten de forrige eierene ikke var kompetente/kjærlige nok til å gi den.  
 
Når det gjelder bortplassering i ferien, så tror jeg dette kan gå greit - hvis du fører en åpen dialog med kattepensjonatet der den skal være eller de vennene av deg som skal passe den.  
Fortell dem at den er litt lunefull pga. mishandling tidligere, og at du er i ferd med å lære den av med bite-uvanen og hvordan. Gi dem råd og tips/diskuter løsningsmuligheter...  
Et profesjonelt kattepensjonat skal takle utfordringen, og folk med kattetekke og dyre- erfaring likeså, med forståelse - ikke frustrasjon eller sinne.  
 
Senere, når du en gang får barn i familien - synes jeg ikke du skal drastisk tenke avliving med en gang. Se katten an - forbedrer den seg? Forstår den at du bare vil den vel, blir konfrontasjonene mellom dere færre og færre. Dette er gode ting. Både du og katten lærer mer - da vil dere også takle utfordringen med et nytt familiemedlem.  
Dyr (katter) og små barn skal aldri være alene sammen uten tilsyn, først og fremst for å beskytte barnet, men senere også for å passe på katten.  
Småbarn er fæle til å terge dyr - i ren uvitenhet.  
Hvis jeg var deg, ville jeg lest adferdsbøker om dyr og barn - før situasjonen oppstår. Da står du bedre rustet til å forstå situasjonen og kan hjelpe katten din og resten av familien med å takle den.

Klikk her for å se oversikten over svar om katt.

Klikk her for å komme tilbake til veterinærsiden.