Hudlidelser hos westie - Allergi

Hovedsymptomet på allergi hos hund er i utgangspunktet ren kløe, men i kjølvannet av dette kommer en sekundær seborre, som da igjen vil si økt flassing, økt talgproduksjon, økt bakteriemengde med derav følgende sår og skorper.

Forfatter: Torill Bergsjø

Artiklen av Torill Bergsjø, veterinær ved Oslo dyreklinikkble publisert i Westie-klubbens medlemsblad "Westiebladet" nr. 3/00.

HUDLIDELSER HOS WESTIE - Allergi

Med uttrykket allergi menes ”Overømfintlighet hos en organisme overfor kroppsfremmede stoffer”. For å skjønne noe av dette må vi vite litt om hvordan immunsystemet vårt arbeider:

Alle høyerestående organismer har et såkalt immunsystem, som skal beskytte kroppen mot ytre farer. Dette immunsystemet består blant annet av spesialiserte celler som kan ”kjenne igjen” mulige farer som for eksempel sykdomsfremkallende bakterier og deretter sette i gang reaksjoner for å bekjempe disse. Slike beskyttelsesreaksjoner inntrer også hvis vi får transplantert organer eller får fremmedlegemer inn i kroppen. Som svar på alt fra fliser i fingeren til gjenstander vi har på oss vil immunsystemet kunne si: ”Dette tilhører ikke denne organismen. Dette vil jeg bekjempe.” Problemet er bare at kroppen skal holde rede på en uendelighet av stoffer som omgir oss, og av og til blir immunsystemet litt for aktivt. Det setter i gang sine fare- og krigsreaksjoner overfor en mengde stoffer som det egentlig hadde vært greit at kroppen tolererte. Da har vi utviklet en allergi.

Hunden har sine ”allergiceller” vesentlig lokalisert til huden. Når faresignalene fra immunsystemet kommer vil disse cellene slippe løs forskjellige kjemiske stoffer, som igjen fører til kløe.

Hovedsymptomet på allergi hos hund er altså i utgangspunktet ren kløe, men i kjølvannet av dette kommer en sekundær seborre, som da igjen vil si økt flassing, økt talgproduksjon, økt bakteriemengde med derav følgende sår og skorper.

Vi snakker hos hund om tre former for allergiske reaksjoner:

Kontaktallergi
Ved kontaktallergi er det, som navnet nesten sier, bare den delen av huden som kommer i kontakt med det problemskapende stoffet som reagerer. Kontaktallergier opptrer ikke ofte, men noen eksempler skal nevnes:
Ved bruk av øredråper kan vi en sjelden gang se at hunden blir intenst rød og sår i øreåpningen isteden for å bli bedre. Ved bruk av sjampoer kan enkelte hunder reagere på samme måte med hele hudoverflaten. Videre kan hunder som fôres fra plastmatfat utvikle kløende, irritert hud rundt snuten.Ved allergi mot tekstiler eller gulvvaskemidler eller polishtyper kan man se irritert kløende hud på undersiden av hunden, altså buk og labber.

Som regel vil problemets lokalisering på kroppen pluss historien gi oss en pekepinn om hvorvidt det kan dreie seg om en kontaktallergi. Problemet løses da enkelt ved å fjerne det irriterende stoffet. Men, som sagt, kontaktallergier opptrer sjelden, og det å bytte liggeunderlag eller gulvvaskemiddel dreier seg nok ofte mer om ønsketenking enn om realiteter.

Fôrallergi
Når vi snakker om fôrallergi på hund, mener vi stort sett en tilstand der en eller flere bestanddeler i fôret har gitt kløe og diverse hudforandringer. Reaksjonen kan stamme fra proteinene i fôret (kjøttet eller fisken), fra kullhydratene (maisen eller risen eller hveten) eller fra et farge/konserveringsmiddel. Selv om det bare er proteinene som kan utløse ”ekte” allergiske reaksjoner, omtale vi gjerne hele problemkomplekset som fôrallergi.

Reaksjonen består i ugangpunktet av ren kløe, men innen hunden kommer til undersøkelse foreligger oftest kløe pluss sår, skorper osv. Av og til sees bare ørekløe, med rød og sår hud i øreåpningen. Av og til sees til og med forandringene bare i det ene øret. I slike tilfeller er det verken lett å stille en korrekt diagnose eller å overbevise eieren om at diagnosen er riktig! Hvorfor kløe en allergisk hund bare i ett øre? Jeg vet ikke, men det er mulig!

Eiere av hunder med antatt allergiske hudlidelser er ofte svært opptatt av fôring og fôrbytte. Det må dessverre sies at rene fôrallergier opptrer svært sjelden. Hvis en fôrallergi virkelig foreligger, er den vanligvis også kombinert med andre allergiske problemer. Bytte av fôr vil altså i beste fall løse bare en del av problemet. Ved fôrbytte er det dessuten helt nødvendig å gå igjennom all tidligere fôring og sikre seg at man virkelig bytter ut innholdsstoffene og ikke bare skifter firmanavn.

Atopi
Atopi er betegnelsen på en gruppe sykdommer som skyldes overømfintlighet, og hvor disposisjonen for overømfintlighet er arvelig. Det finnes flere typer atopiske sykdommer, men på hund er atopisk eksem eller atopisk dermatitt (dermatitt = hudbetennelse) det viktigste.

En atopiker reagerer på stoffer som finnes i miljøet. Dette kan være pollen fra trær, gress eller ugress, det kan være husstøv og husstøvmidd, det kan være muggsopper, kjemikalier, flass fra menneske/katt, osv osv.

De fleste stoffer som svever i luften rundt oss kan hos disponerte individer gi atopiske sykdommer. Stoffene som lager problemer kan komme inn i organismen via luftveiene, via huden, via fordøyelsen. Det har variert litt gjennom årene hvilken innfallsport forskerne har ment var viktigst, men på hund mener man vel nå at de allergifremkallende stoffene først og fremst taes opp gjennom huden.

Problemene oppstår ikke første gang man treffer på det man ikke tåler, da lager bare kroppen antistoffer som ligger på lur og venter til neste gang man utsettes for det samme stoffet. Når dette skjer, settes det i gang en rekke kjemiske reaksjoner, som på hund da altså som sluttresultat gir kløe. Det er denne arvelige ”omgivelsesallergien” vi først og fremst ser hos westie.

En allergisk westie som ikke også lider av diverse andre hudproblemer, vil vanligvis første gang komme til undersøkelse for sine problemer når den er mellom et halvt og tre år gammel. Problemet er da først og fremst kløe, ofte i hode/ansikt, i armhuler og på labbene.

Ren kløe på eldre dyr vil oftere skyldes parasitter enn allergier. Ren kløe hos hvalper er vanskelig å forholde seg til. Det har vært hevdet at immunsystemet ikke er godt nok utviklet til å kunne komme med atopiske reaksjoner før hunden er minst 4-5 måneder gammel. Det har også vært hevdet at organismen tidligere kan reagere på fôrbestanddeler enn på stoffer i omgivelsene, altså at allergilignende problemer på helt unge valper med større sannsynlighet skulle skyldes fôrallergi enn omgivelsesallergi. Det er imidlertid adskillig uklarhet forbundet med disse spørsmålene.

Vi skal i de to neste numrene se på hvilke undersøkelsesmuligheter som foreligger ved hudproblemer, samt hvilke behandlingsmuligheter som foreligger.