Det nye kjæledyret - Degus

Forfatter: Erik Sontum Nettsted: Degus i Norge

INGRESS

I begynnelsen av 1999 stiftet vi et nytt bekjentskap: den hittil så ukjente degusen. Disse relativt små og ekstremt sjarmerende skapningene inntar stadig flere av landets dyrebutikker, men den totale mangelen på kunnskap om dem har så langt hindret dem i å havne i så veldig mange av de tusen hjem.

Du kan finne linker og hjelp til å finne ytterligere informasjon på sidene til Degus i Norge, da informasjon om Degus ikke er lett å få tak i enda. Dessverre.
NORSKE FORHOLD

Som nevnt innledningsvis har deguser nå begynt å bli mer og mer tilgjengelige her i landet. Stort sett kommer disse dyrene fra Sverige, selv om det har vært drevet degus-oppdrett i Norge siden 1995. Ca. halvparten av alle dyrebutikkene i Oslo har nå deguser til salgs (i alle fall tidvis), men kunnskapsnivået er dessverre fremdeles veldig lavt. Dette ble f.eks. vist i Trondheim nylig, da dyrevernere anmeldte en butikk for å selge ekorn, mens de egentlig solgte deguser! Det er derfor viktig at du selv aktivt går ut for å samle mer informasjon om dyrene før du bestemmer deg for å kjøpe noen, enten ved å ta kontakt med noen som allerede eier degus selv, eller at du tar en tur ut på internett og sanker litt informasjon derfra.

Dyrene som er til salgs i butikkene er stort sett 2-4 måneder gamle, og koster 400-500 kroner. Som med andre dyr bør du kjøpe degus så unge som mulig, og ta deg veldig god tid med dem de første dagene. Blir de unødvendig stresset kan de miste håret, og får du en dårlig start med dem kan det ta lang tid før dyrene blir skikkelig fortrolige med deg. Ettersom deguser er en ganske ny type kjæledyr, er det fremdeles en del uklarheter og uenigheter om hva som er godt og mindre godt for dyrene. Men noen grunnregler er man imidlertid blitt enige om, og hvis du holder deg sånn noenlunde til disse kan jeg garantere deg at deguser så absolutt er verdt et nærmere bekjentskap.

KJØNN OG OPPDRETT

Hunnene blir kjønnsmodne innen deres første leveår, og noen ganger allerede etter seks uker. Hannene utvikles vanligvis noe senere enn hunner, og kan bli kjønnsmodne etter alt fra tre måneder til et år. Hannene er normalt litt større enn hunnene. Svangerskapet varer ca. 90 dager og blir synlig etter ca. en måned. Selve fødselen tar ca. tre kvarter for hvert barn, og det er normalt 3-5 barn i hvert kull. Du må ikke ta for hardt i, eller prøve å fange en gravid hunn. Du må heller ikke gni henne på magen. Dette kan føre til skader på fostrene, og kan i verste fall bety at fostrene dør. I motsetning til f.eks. hamstere, er fedrene vennlig innstilt for sine barn. De hjelper dem med å lære å gå og klatre, leker med dem osv. Faren hjelper også til med å bygge rede til den vordende moren. Andre hunner i buret vil også hjelpe moren med de nyfødte.

På grunn av den lange svangerskapsperioden er degus-babyer veldig godt utviklet. De har pels og tenner, og kan se allerede fra fødselen av. Bare timer etter fødselen begynner de å vandre rundt for å utforske nærmiljøet, og det tar ikke mange dagene før de også spiser som voksne deguser. Ønsker du flere enn to degus, bør du ha én hann og resten hunner. Flere hann-deguser sammen kan gå dårlig hvis det også er hunner i buret. Men to brødre uten hunner derimot går som oftest bra. En annen viktig ting å tenke på er at to dyr fra samme familie ikke bør få barn sammen. Slik innavl før ofte til sykdom for barna, og bør absolutt unngås. Derfor er det viktig at barna separeres fra foreldrene når de tidligst begynner å bli kjønnsmodne (etter ca. seks uker). Illustrasjonen viser forskjellen på kjønnene. Hannen øverst, og hunnen nederst.

SKADER OG SYKDOM

Navn: Diabetes (hvite øyne).
Årsak: Dyrene har blitt for fete, og deretter fått for mye sukker i fôret.
Konsekvens: Overdreven drikking og vannlating.
Forebygging/Kur: Redusere sukkerinnholdet i fôret.

Navn: Leverproblemer.
Årsak: Uheldig sammensetning av fôr.
Konsekvens: Store endringer i dyrets vekt, mulighet for pukkelrygg.
Forebygging/Kur: Slutte å gi dyrene solsikkefrø, nøtter og annen fet mat.

Navn: Parasitter.
Årsak: Kontakt med andre dyr (som mus og/eller rotter).
Konsekvens: Dyrene klør seg selv.
Forebygging/Kur: Gjør rent bur, leker osv. med desinfiseringsmiddel.

Navn: Forkjølelse, og mulig lungebetennelse.
Årsak: Trekkfullt miljø.
Konsekvens: Pustebesvær.
Forebygging/Kur: Ta med til veterinæren for antibiotika-kur.

Navn: Sårskader.
Årsak: Krangling med andre dyr.
Konsekvens: Smerte og mulighet for infeksjoner.
Forebygging/Kur: Mindre skader leger seg selv i løpet av noen dager. Ta med til veterinæren ved større skader.

Navn: Brukket ben.
Årsak: Fall fra høyde, eller ulykke i løpehjul.
Konsekvens: Dyret halter.
Forebygging/Kur: Fjern muligheter for løping og klatring. Vil forhåpentligvis leges i løpet av en måneds tid. Dyret må ikke gipses, da dette kan få benet til å dø.

Navn: Ødelagt hale.
Årsak: Noen tråkker på dyrets hale eller holder dyret etter halen.
Konsekvens: Dyret føler seg truet, og kvitter seg med skinn-delen av halen. Deretter prøver degusen å bite av seg den indre delen av halen.
Forebygging/Kur: Halen vil ikke gro tilbake, og vil avvises om man prøver å sy den på igjen. Dyret vil leve videre uten hale, tilsynelatende uten problemer. Dersom en degus mister halen må den øyeblikkelig tas med til veterinæren for antibiotika-kur.

Navn: Grå stær.
Årsak: Muligens genetisk betinget. Mer utbredt i USA enn i Europa, antakelig som følge av større grad av innavl (alle degus i USA er angivelig etterkommere av en gruppe på bare 10 dyr).
Konsekvens: Alvorlige synsproblemer. Sykdommen pådras for det meste av eldre dyr.
Forebygging/Kur: Ingen.

Navn: Svulster.
Årsak: Ukjent, men forekommer muligens oftere ved innavl.
Konsekvens: Dyret vil bli sykere og sykere, og vil dø i løpet av noen måneder.
Forebygging/Kur: Kan muligens opereres, men ikke alle veterinærer opererer såpass små dyr.

Navn: Diaré.
Årsak: For mye friske grønnsaker i dietten.
Konsekvens: Dyrets avføring blir bløt og klissete.
Forebygging/Kur: Gi dyret mindre grønnsaker, og erstatt dette med mer høy og tørrfôr. Hvis dyret ikke blir bedre etter et par dager, ta det med til veterinæren.

Navn: Tannproblemer.
Årsak: Dyret kan ha bitt for hardt på noe, eller fått tannråte.
Konsekvens: Smerter og kanskje endrede spisevaner.
Forebygging/Kur: Tennene vokser kontinuerlig, så de vil etterhvert komme tilbake hvis de knekker. Så lenge dyret får i seg nok mat skulle alt være i orden. Hvis tenne vokser galt, ta dyret med til veterinæren.

Navn: Burbrenne.
Årsak: Gitter brukt som underlag i buret.
Konsekvens: Dyrenes føtter hovner opp og kan infiseres.
Forebygging/Kur: Gitter bør ikke brukes som underlag i buret. I stedet bør gulvet være av glass, tre eller plast. Høy foreslås brukt som bedding oppå gulvet i buret.

Teksten er basert på en artikkel fra Kjæledyrbladet nr. 3/1999. Kjæledyrbladet kan kontaktes via morten.jakobsen@kjaeledyr-bladet.com.