Dyrenett.no
Dyrebutikker Andre Nettbutikker Andre Smådyrklinikker Andre Produkter Andre Oppdrettere Andre
Andre-forside
 Annonser
 Artikler
 Bøker
 Fakta
 Forum
 Kalender
 Klubber
 Linker
 Navn
 Nyheter
 Veterinær
 Ukens Kjæledyr
 Shopping
 Konkurranse
 Søkemotor
 Nyhetsbrev
 DyreKort
 Historier
 Bransjeregister
 Dyrebutikker
 Plakater
 Hjemmesider
Hest Hund Katt Fugl Gnager Fisk Andre
Motta Dyrenett.no
sitt nyhetsbrev:

Andre Artikler

Hvordan er ilderens skjelettstruktur?


Forfatter: Bob Church Nettsted: Norsk Ilder Forening

Hvordan er ilderens skjelettstruktur?

Skjelettet til alle pattedyr er stort sett likt, så dersom du studerer ett så studerer du alle. Jeg er "forelsket i" skjelettet til mårfamilien på grunn av dets styrke og funksjonalitet. Skjelettet er suverent tilpasset de utviklingsmessige vanene til disse små beistene og viser lite variasjon mellom de ulike medlemmene av mårfamilien. Med andre ord så er skjelettet til alle mårmedlemmer stort sett helt like.

Mennesker har omtrent 204 bein i skjelettet, det varierer faktisk mellom 196 - 214 avhengig av hva man inkluderer. Yngre pattedyr kan ha to til tre ganger så mange bein som voksne pattedyr, men de sveises sammen til slutt. Hvis man ser nøye etter forskjeller i ilderskjelettet, vil man se at noen av ryggvirvlene er noe lengre (proporsjonelt) enn hos de fleste andre pattedyr. Dette er spesielt riktig når det gjelder nakkevirvelen. Lembeinene er noe kortere enn hos de fleste andre pattedyr. Til slutt så er hodeskallen til ilderen svært langt sammenlignet med hodeskallene til de fleste andre pattedyr.

Du vet hvordan hodeskallen til et menneske ser ut. Forestill deg at man flater ut toppen av hodeskallen slik at den kommer på samme nivå som øyebrynene, så trekker man ut nesen og kjeven la oss si syv eller åtte tommer slik at du ikke lenger kan se noe som helst under nesen. Så trekker man ut baksiden av hodet og strekker hodeskallen omtrent en fot. Da har man den menneskelige tilsvarende av ilderhodeskallen. Kult. Nå kan du prøve å finne en San Diego Padres fotballue som passer.

I gruppen av røyskatter spesielt (som inkluderer ilder, mink og polkatt) er kjeven festet omtrent halvveis ned på hodeskallen og ”the ridges” på toppen av hodeskallen (issekammen) og baksiden av hodeskallen (bakhode- og nakkekammen) er ekstremt utviklet. Dette gjør at bittet fra røyskatt-gruppen er kraftfullt, kanskje det mest kraftige blant kjøttetere, vekten tatt i betraktning. Hodeskallene ser stort sett like ut, ned til tennene, og forskjeller i størrelse kan nesten bli brukt for å skjelne arter, men kjønndimorfisme forvirrer dette. Hodeskallen er ganske lik den til de andre medlemmer av mårfamilien, selv om jo lenger unna det utviklingsmessige forholdet er og jo større arten er, jo kortere og tykkere er hodeskallen og jo nærmere baksiden av hodeskallen er kjeven festet. Så hos grevlingen er hodeskallen relativt bred og kjeven er festet nærmere hullet som tillater ryggmargen å utløpe (the Foramen Magnum).
Hodeskallen er lang og flat av flere grunner. For det første så gir det et kraftig bitt, proporsjonelt sett en av de kraftigste hos pattedyrene, som er svært nyttig når de dreper dyr nær sin egen størrelse med tenner som kan bite gjennom en blyant (tenk deg en gigantisk bever som snapper etter nesetippen din, med fortenner så tykke som langfingeren din). Det former også kroppen til en strømlinjeformet tube som er veldig praktisk når den løper ned tunneler og de vil unngå å dunke hodet borte i noe eller når de snur seg rundt svært fort. Det plasserer også tennende dens rett ute i fronten.

Sluttresultatet av at hver ryggvirvel er litt lengre enn vanlig (pluss den lange hodeskallen) er at resten av kroppen er proporsjonelt sett svært lang. Kort ned hvert ben litt og man har en ilder tilpasset til å løpe ned gjennom trange tunneler og fremdeles være i stand til å fange byttet sitt uten å snuble over det. Forestill deg en dachshund som prøver å bære en annen dachshund i munnen og komme seg raskt av gårde. De bena ville snuble over noe for hvert steg og den lille hunden ville ikke komme av gårde noe sted særlig raskt. Men legg til en lang nakke og taperen kan bli båret langt nok framfor slik at han ikke kommer innimellom bena til seiersherren. Trim ørene litt og bind noe stinkende til bakenden og du har en virkelig morsom hund forkledd som en ilder.

Generelt sett så er ryggvirvlene hos mårmedlemmene lange og smidige, som gir dyret mye fleksibilitet og kraft. I løpende tilstand gir musklene langs ryggen mye energi, og selv om de fleste ildere ikke viser det, muligheten til å oppnå høye hastigheter. (en gang løp det en fiskemår over foten min på vei mot et tre. Alt jeg så var en brun strek og jeg kunne bare identifisere dyret ved å vente et par timer til det stakk frem hodet fra et hull). Den smidige og bøyelige ryggen gir mye fleksibilitet med hensyn til å skifte retning mens den løper, til å bære tunge last (to til tre ganger egen kroppsvekt er vanlig) og til å snu seg rundt i huler og på tregreiner. Det hjelper også med hensyn til hopping og landing og fungerer som en støtdemper i fall. De fleste mårmedlemmer kan hoppe to til fire ganger deres egen kroppslengde og i noen tilfeller ennå lengre. Hos mennesket ville dette tilsvare 3-7.5 meter avhengig av om du var meg eller en exomorfisk basketballspiller. Mye av kraften i de hoppene kommer fra ryggmusklene og deres forhold til ryggvirvelsøylen.

Armbein
Ilderens kragebein er en bitteliten assifikasjon i muskelen hvor kragebeinet skulle være og er ikke alltid er funnet, men skulderbladene, overarmsbeinene og ulna/albuebeinene er omtrent slik som våre. Albuen har en forlengelse på enden for å gjøre armene deres sterke for graving.
Håndleddbeinene (karpal; 8 små bein som omfatter håndleddet, oversetters anmerkning),
håndbeinene (metakarpal; de 5 beina til hver tå på foten/finger på hånden, henger sammen med de karpale beina i håndleddet og fallanksene, oversetters anmerkning)
og de fine fingerbeinene (fallanksene) er omtrent de samme. Unntaket er det tredje fallankset som har en klolignende utvekst på enden for å støtte neglen.
Så vidt jeg vet har alle medlemmene av mårfamilien fem tær foran og bak. Ilderen har ett mer karpal-metakarpal sesambein enn det vi vanligvis har, som er små bein innenfor senene hvor de passerer over leddene. De fleste av oss har en eller to av de på tomlene, mens ilderen stort sett har to for hver finger. Tommelen har to falankser og fingrene har tre for både mennesker og ildere. Tommelen hos ilderen er som en finger. Forestill deg hva en ilder kunne gjøre med en menneskelig tommel...

Benbein
Lårbeinet, skinnebeinet og leggbeinet er svært like. Ankelbeinene er litt forskjellige for å bedre sprangevnene. Fotbeinene er som håndbeinene. Hos omtrent ethvert mårmedlem (ikke så bemerkelsesverdig hos fiskemår- gruppen) er benene korte og kraftige. Dette er tydeligst hos grevlingen som kan grave fortere enn Bubba Bill kan løpe. Korte ben tillater tilgang til huler, men er også ganske kraftfulle til graving, løping og klatring. Som et resultat av dette er de blant de sterkeste dyrene på denne planeten størrelsen tatt i betraktning. De er ganske sterke tatt størrelsen i betraktning på grunn av vinkelen og posisjonen på muskelfestene. Dette gjør de til små flinke gravere, klatrere for ikke å nevne springere/hoppere. De korte bena utgjør også en god støtdemper som, sammen med den kraftige ryggvirvelsøylen, tillater hopp som overstrider 5-10 ganger deres egen kroppslengde uten alvorlige skader. Tenk deg at du kan hoppe ut fra tredje eller fjerde etasje fra en bygning uten alvorlige skader og du forstår de relative distansene disse små dyrene kan hoppe (en god del har også med kroppsmasse å gjøre).

Bekkenet (bestående av 2 hofter og 1 korsbein) er lik det til andre kjøttetere; menneskebekkenet er vridd på grunn av vår oppreiste positur og utvidet for å la våre nyfødtes kranier passere gjennom). Hanilderen har baculum (os penisknokkel) og hunnen har en os klitoris. Mennesker har det ikke. Rygg- og brystben er svært like alle andre kjøttetere utenom lengden på ryggvirvelen. Menneskets ryggvirvelsøyler er modifisert for en oppreist positur og nakkebeinene er mye kortere. Både ildere og mennesker har syv cervikale ryggvirvler (det har også giraffer), så lengden på nakken er relatert til lengden på hver ryggvirvel. Ilderen har femten ryggvirvler som vedrører toraks (brystkassen), så de har tredve ribbein (noen ganger bare 14 T og 28 ribbein) og mennesker har 12 T-ryggvirvler. Brystbeinet deres er dannet av åtte bein, menneskenes av vanligvis en eller to. Ilderen har fem eller seks lumbalvirvler, mennesker har fem. Ilderen har tre kryssbeinvirvler, mennesker har fem. Å, mennesker har ingen lang hale din store ape; vi har tre til fire halevirvler, ildere har omtrent atten.

Hodebein
Hos mennesker er det ett eneste tungebein mens ilderen har ni. Ilderens kjever er ikke sammensveiset i midten slik som hos oss og deres øvre fortenner har rot i et kjevebein (to totalt) som ikke finnes hos oss. Resten av skallen er omtrent lik utenom et par bein som er sammensveiset hos menneskene. Der hvor kjeven leddes med resten av skallen er forskjellig og ilderen har et beinete dekke over mellomøret som kalles ”the Auditory Bulla” som beskytter øret og forbedrer hørselen.

Bokstavelig talt er det tusenvis av måter å separere ilderens skjelett fra menneskets (utenom størrelse), men for det meste er de mer like enn ulike. Dette er riktig for de fleste pattedyr (utenom de som kan fly eller svømme) og noen ganger kan du bli lurt. Bjørnepotene ser like nok ut som menneskehånden som til og med har lurt politiet. Når jeg var i California så spurte politiet om hjelp til å bestemme kjønn og etnisk bakgrunn på en ny/frisk menneskelig femur (det beinet som går fra hofteleddet til kneleddet, oversetters anmerkning). Den var fra en svartbjørn.

Artikkelen er oversatt til norsk av Ingvill Andersen.

Klikk her for å se oversikten over artikler om andre.

Nyhet! Lag din egen hjemmeside om din andre. Prøv gratis her!

Klikk her for å komme tilbake til artikkelsiden.

Har du synspunkter på artiklene, eller kanskje du har en artikkel du selv vil publisere på Dyrenett.no? Send oss en e-post!

 

Ukens Kjæledyr
Ukens Kjæledyr
DALBY PILEN
Annonsering på Dyrenett.no
Søk på Dyrenett.no:
 
Annonser
Det er 1 annonser om andre.
De siste annonsene:
Ielts-sertifikat, toefl, ...

Artikler
Bøker
Linker
Det er 295 linker om andre.
De siste linkene:
KULIV
KULIV
KULIV
Chihuahuaforum
Bergseng

Nyheter
Veterinær

Copyright © Dyrenett 2000-2018. Ansvarlig redaktør: Svein-Erik Wennberg.
Informasjon om Dyrenett.no. Informasjon om annonsering.
Alt som er skrevet og all grafikk som finnes på disse sidene er beskyttet etter lov om 
opphavsrett til åndsverk. Rettighetshaver er Dyrenett.no og de respektive forfatterne.

Fortell en venn om Dyrenett.no:  

Dyrenett.no - for alle som er glad i dyr! Kjæledyr, Hest, Hund, Katt, Fugl, Kanin, Gnager, Fisk

page hit counter